Skarntyde/giftkjeks

Skarntyde/giftkjeks (Conium maculatum)

Skarntyde, også kalt giftkjeks, er en toårig art som tilhører skjermplantefamilien. Den kan bli opp til 150 cm høy, med rødflekket stengel og hvite blomster i skjermer med stor- og småsvøp. 

Giftkjeks har en ekkel lukt og smak og inneholder det svært giftige alkaloidet coniin. Den liker fuktig og næringsrik jord som regelmessig forstyrres: Ved boliger, i grøfter, på strandvoller og lignende.

Symptomer

Svie i munnen, oppkast, sikling, tørste, kramper, lammelse og pustebesvær.

Førstehjelp

• Fjern eventuelle planterester fra munnen.
• Gi litt å drikke.
• Ta straks kontakt med 113, eller Giftinformasjonen dersom du tror barnet ditt kan ha smakt på skarntyde. 

Selsnepe

Selsnepe (også kalt sprengrot) regnes som den giftigste planten vi har her til lands. Det som gjør selsnepe spesielt farlig, er at det ikke finnes motgift.

Hele planten er svært giftig, men det er spesielt mye giftstoffer i rot og nedre del av stilk. Selv en liten smak kan føre til en alvorlig forgiftning.

Selsnepe tilhører skjermplantefamilien og blir 50–120 cm høy. Den har en tykk rotstokk som en liten nepe. Planten skiller seg fra andre skjermplanter ved å ha en rekke hulrom i rotstokken og ved sin gulrøde melkesaft. 

Selsnepe liker næringsrikt vann og finnes derfor ofte i nærheten der det bor folk, for eksempel ved skogstjern. Den er mest vanlig på Østlandet, men også på Sørlandet, i Ytre Hordaland, i Sogn og i Trøndelag. 

Symptomer:

Hvis noen har fått i seg selsnepe kommer reaksjonen raskt. Gjerne så tidlig som 15 minutter etter inntak og som oftest innen en time. 

Oppkast, magesmerter, diaré, svetting og sikling, svimmelhet og ørhet,kraftige, langvarige kramper, bevisstløshet og pustebesvær.

Førstehjelp:

• Fjern eventuelle planterester munnen.
• Gi litt å drikke.
• Ta straks kontakt med 113, eller Giftinformasjonen dersom du tror barnet ditt kan ha smakt på selsnepe. 

Tromsøpalme

• Tromsøpalme er svært vanlig i Nord-Norge, og kan finnes både i bynære og tettbebygde strøk.

Kjempebjørnekjeks

·         Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en to-årig urt i skjermplantefamilien. Den kan bli inntil fire meter høy, og er svært hardfør. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst. Den brer seg ofte langs veikanter, bekkekanter og enger og er ganske vanlig på Østlandet og nordover mot Trøndelag. Kjempebjørnekjeks er vanlig på Østlandet, og vokser gjerne i grøftekanter, langs veier og stier.

Finntopp/finnskjegg

FINNTOPP

Info om Finntopp/finnskjegg

finnskjegg, Nardus stricta,

høy gressart. Danner tette tuer med opprette skudd fra en kort, vannrett jordstengel. Trådsmale, ru og grågrønne blad. Indikatorplante på næringsfattig jord. Vanlig på lynghei og beitemark i hele landet

Finnskjegg/finntopp

Så se opp!

Finntopp vokser altså i nærheten av myrer. Graset er veldig grønt på høsten, og er kanskje noe av forklaringen på at dyr er veldig glad i dette. Stråene er tynne, tynne - og graset vokser i tuer.

Når det er ferdig blomstret - blir det gult/grått, visner.

Giftig plante sprer seg i Norge

GIFTIG PLANTE SPRER SEG I NORGE

Planten landøyda er i ferd med å spre seg i flere deler av Sør-Norge. Hester unngår den fordi den smaker bittert, men på seinsommeren forsvinner bitterstoffene i planten. Det gjør ikke giftstoffene, som i verste fall kan ta livet av en hest. Susan Hellum, som er kjent for mange i heste-Norge, advarer nå folk mot planten i beiteområder.

På latin heter planten SENECO JACOBEA, og tilhører kurvblomstfamilien. Den har lenge vært kjent særlig på Vestlandet, men nå ser det ut til at den er i ferd med å innta nye deler av Sør-Norge.

Susan Hellum, som gjennom mange år har engasjert seg på en rekke felt innen norsk hestehold, er selv bosatt i Vestfold. Hun har observert at den stadig dukker opp der. Selv har hun lagt merke til den i innhengninger for hest der det er kraftig nedbeitet nå på seinsommeren. Det er akkurat i denne perioden man skal være oppmerksom på landøyda som er svært giftig. Når planten tørker ut forsvinner også den bitre smaken. Da kan den bli spist.  I tillegg kan den være farlig hvis den dukker opp i høy.

Susan Hellum, som opprinnelig kommer fra England, forteller til nhest.no at landøyda er velkjent der. I England antar man at så mye som 1000 hester og ponnier dør hvert år fordi de får i seg planten som igjen angriper leveren. Både kommunale myndigheter og grunneiere i England blir oppfordret til å luke vekk planten i områder der det beiter husdyr, forteller Susan Hellum som nå oppfordrer hestefolk til å undersøke egen beiter og luftegårder. Landøyda er meget produktiv med sine 2100 frø pr.plante. En hest kan dø dersom den spiser drøye

Sykdommene som både kyr, sau, geit og hest kan utvikle kalles ”sirasyke” fordi en bonde på Utsira mistet flere kyr på slutten av 1870-tallet. En dyrlege beskrev dette tilfellet i et veterinærtidsskrift i 1906 for første gang, og omtalte sykdommen som ”sirasyke”. Ordet er tatt opp i en rekke andre språk, og er blant annet kjent under samme navn i New Zealand.

Ifølge klinikkveterinær Siv Hanche-Olsen ved Norges Veterinærhøgskole er det ikke registrert at norske hester har dødd av å ha spist landøyda. Dødelige leverskader hos hest er såpass sjeldne at hun mener slike dødsfall raskt ville ha blitt fanget opp.

Det er likevel grunn til å være oppmerksom på at den giftige planten er i ferd med å spre seg i Sør-Norge.

BARLIND

Barlind * Meget saktevoksende bartre i barlindfamilien.
* Flate, myke, mørkegrønne nåler som er glinsende på oversiden og matte på undersiden.
* Brukes mye som hekkplante i i alle typer hager.
* Eviggrønn
* Inneholder alkaoider som er giftige for dyr, særlig hest, mulldyr og mennesker. (Men også ku og sau).
* 100-200 g er dødelig dose for hest.
* Alkaloidene gjør at hjertet slår saktere og kan gi hjertearytmier, og giften kan også skape problemer med fordøyelse og hyperventilering.
* Forgiftning kan også føre til leverskader hos både dyr og mennesker.
* Dyr får det som oftetst i seg ved at tørkede deler av planten blandes i høy.

Belladonnaurt

* En karakteristisk flerårig art i slekten Belladonnaer (Atropa), som tilhører søtvierfamilien (Solanaceae).
* 60 cm - 1,2 m høy.
* Den er lettkjennelig på sine brune eller brun-lilla klokkeblomster, mens den har 1,5 cm store bær som utvikler seg fra grønt til sortglinsende gjennom vekstsesongen.
* Særlig blomster, blader og bær er giftige.
* Inneholder sterktvirkende alkaoider.
* Truet bestand i Norge.
* Hester vil ved forgiftning av denne få symptomer som: Økt pust og puls og kramper i musklene.

BØK

Bøk

* Stort løvfellende tre med tett krone som er bredet velvet.
* Opptil 48 m med 3 m tykk stamme.
* Læraktige ovale blad med helø bølget rand.
* Ikke særlig utbredt i Norge.
* Symptomer er: svimmelhet, skjelving, og kramper.

Gullregn

* Gullregn er en planteslekt i erteblomstfamilien som består av løvfellende trær og busker.
* Der finnes bare to arter gullregn: Vanlig Gullregn og Alpegullregn, men de fleste Gullregn en ser i hager er hybrider mellom disse to artene.
* Blomster om våren med lange fyldige klaser med gule blomster.
* Giftig og kan være dødelig ved høyt inntak.
* Symptomer: Sløvhet, koma, frådende munn og ulikt utvidede pupiller.

GYVEL

Gyvel

* En dvergbusk i erteblomstfamilien.
* 40-50 cm høy.
* Betraktes som sjelden i Norge, men er frovillet fra Grimstad til Stavanger.
* Planten kan forveksles med gulltorn og fargeginst. Men den tornlignende kvasten som er på enden av hver grein er et sikkert kjennetegn for å skille de fra hverandre.
* Denne er giftig for hest.

LILJEKONVALL

Liljekonvall

* Plante i Konvallfamilein.
* Vokser i skog og hager.
* Får hvite klokkeformede blomster i ensidige klaser i mai/juni. Får deretter røde bær.
* Blader, blomster og bær er giftige i allerede små doser for barn og dyr.

LUPIN

Lupin

* En slekt i Erteblomstfamilien.
* De fleste planter er ett- eller toårige urter, men finnes også som busker.
* Uspiselige prydplanter. Giftige for hest.
* Blomstene sitter tett på toppen av stengelen.
* Frukten er loddne belger med mange frø.
* Sprer seg raskt.

OLEANDER

Oleander

* Eviggrønn busk eller lite tre i gruppen Apocynaceae.
* Subtropisk plante.
* Brukes ofte som potteplante i Norge men settes gjerne ut om sommeren.
* Kan bli opptil 5 m i vill tilstand.
* Uhyre giftig for både mennesker og dyr.
* Inneholder glykosidet folinerin, som er en kraftigvirkende hjertegift. Forgiftninger sees på uregelmessig hjertevirksomhet, kramper og forstørrede pupiller.

REINFANN

Reinfann

* En 60-80 cm høy plante i kurvplantefamilien.
* Snau, ugreinet med krydderduft.
* Opprinnelig dyrket i hager som medisinplante, men har forvillet seg.
* Vokser i grøfter, strandkanter og langs veien.
* Gule blomster.
* Blomstrer i juli til oktober.
* Symptomer på reinfannforgiftning omfatter rask, men svak puls, svimmelhet, fordøyelsesplager og muskelkramper.

REVEBJELLE

Revebjelle

* Vokser vilt i kyst- og fjordstrøk på Sørlandet og Vestlandet nord til Trøndelag.
* Purpur røde blomster, kan i sjeldne tilfeller være rosa eller hvite.
* Ensidig klase blomster.
* Planten tilhører kjempefamilien definert etter maskeblomstfamilien.
* Brukes i medisinen for å stimulere hjertet.
* Svært giftig, selv små inntak kan være dødelig.
* Sjelden forgiftninger pga. bitter smak.
* Symptomer: Diare, hjerteproblemer og kramper.

RHODODENDRON

Rhododendron

* I slekt med lyngfamilien, en av de størte slektene i planteriket.
* Flere av artene er eviggrønne.
* De fleste har fargerike blomster.
* Populær hageplante.
* Blomstrer om våren/forsommeren.
* Finnes som krypende fjellplanter, små og store busker og som trær opptil 30m.¨
* Giftig for både mennesker og dyr.

SOLEIE

Soleie

* Samtlige planter i Soleie familen er giftige.
* Omfatter ca 1500 arter fordelt på 50 planteslekter.
* Mange av de vanligste plantene i Norge tilhører Soleie familien, eks: smørblomst, blåveis, hvitveis, ballblom, trollbær, tyrihjelm og bekkeblom.
* Mange arter dyrkes også i hager.

(Bildet viser smørblomst).

Tidløsfamilien

* Tilhører familien Liliales.
* Omfatter ca 200 arter fordelt på 20 slekter.
* Mange av artene er svært giftige.
* Symptomer på forgiftning er: Kolikk, dårlig matlyst. I alvorlige tilfeller åndedrettslammelse.

TUJA

Tuja

* Tuja er en av fire elgrupper nåletrær i sypressfamilien.
* Eviggrønne.
* Mye brukt som hekkplante i Norge.
* Symptomer: Økt puls og i alvorlige tilfeller leverskader.

(Tuja er en viktig homeopatmedisin som olje, uttrekk, piller o.l. Dette skal kun brukes i samråd med fagfolk).

ROME

Rome

* En plante i liljefamilien.
* I Norge vokser planten opp til 1 000 m over havet, i myrlendte områder nord til Troms.
* Kan gi leverskader og nyresvikt.

SMÅSYRE

Småsyre

* Også kalt rødsyre.
* Tilhører slekten syrer i Slireknefamilien.
* 20-40 cm.
* Grønn stilk med svært små, røde blomster oppover store deler av stengelen.
* Trives der der er fuktig.
* Giftig i store mengder.

ENGSYRE

Engsyre

* Også kalt matsyre.
* En flerårig plante av slekten syrer i Slireknefamilien.
* Den er 30-90 cm høy.
* Har rødaktig, hul stilk og grønne pilformede blader, og grønn-røde eller mørk røde blomster i toppen av stilken. Stilken er ofte vridd.
* Den liker seg i nøytral eller litt sur jord, fra enger, veikanter og kulturmark i lavlandet, via skogsområder til fjellet i Sør-Norge inntil 1.900 m.o.h.
* Giftig i store megder.

Kommentarer